-
1 tunge
* * *I. (en -r)(også fig) tongue;( i musikinstrument) reed;( på vægt) pointer, index;(broderi etc) scallop;(fig) I could have bitten my tongue off;[ onde tunger påstår at] evil tongues maintain that;(dvs afgjorde sagen) that tipped (el. turned) the balance (el.scale(s));[ det lille parti er tungen på vægtskålen] the small party holds the balance of power;[ med præp:][ tale i tunger] speak in tongues;( om hund) with its tongue hanging (el. lolling) out of its mouth;(fig) run like mad (el. like fury);[ det lå mig lige på tungen] I had it on the tip of my tongue;[ han har let ved at få sådanne ord på tungen] he is quick to use such words;[ det smelter på tungen] it melts in one's mouth;II. (en -r)( fisk) sole.III. vb:[ tunge ud] scallop. -
2 tongue
1) (the fleshy organ inside the mouth, used in tasting, swallowing, speaking etc: The doctor looked at her tongue.) tunge2) (the tongue of an animal used as food.) tunge3) (something with the same shape as a tongue: a tongue of flame.) tunge4) (a language: English is his mother-tongue / native tongue; a foreign tongue.) språk, tungemålmål--------pløse--------språk--------tungeIsubst. \/tʌŋ\/1) ( anatomi) tunge2) språk, dialekt, tunge(mål)3) talemåte, tale4) (sko)pløse5) ( i kirkeklokke) knebel, kolv6) tunge (i orgelpipe e.l.)7) nål (på spenne)8) ( på sporveksel) tunge9) ildtunge, stikkflammebe on the tip of one's tongue ha det på tungespissen, ha det på tungenbite one's tongue off ( overført) bite av seg tungenfind one's tongue få igjen taleevnen, bli talefør igjenget one's tongue around uttale (ord)the gift of tongues nådegaven, evnen til å tale i tungergive tongue rope, skrike, skråle ( om hund) gi hals, halse, søkegive tongue to gi uttrykk forhas the cat got your tongue? har du mistet (både) munn og mæle?, har du mistet taleevnen?have a ready tongue eller have a fluent tongue være rappkjeftet, være godt skåret for tungebåndethave a rough tongue være grov i munnen, være stygg i munnenhold one's tongue holde munn, tiekeep a civil tongue in one's head velge sine ord med omhu, føre et dannet språkknow someone by his\/her tongue kjenne noen etter talemåtenlose one's tongue miste (både) munn og mæle, være målløs, miste taleevnenbe on every tongue være på alles lepperspeak with a forked tongue (amer.) lyve, tale med to tunger, tale svikefulltstick one's tongue out to someone eller thrust one's tongue out to someone eller put one's tongue out to someone rekke tunge til noentongue (of land) landtunge nes, oddetongue and groove ( tømrerfag) not og fjær(with) tongue in cheek for spøk, ikke alvorligtongues ( gammeldags) tunger, tungemålIIverb \/tʌŋ\/1) ( musikk) spille med tungestøt2) skjelle ut3) ( slang) praktisere munnsex4) forklaring: injisere narkotika under tungen for å unngå synlige sprøytearr5) uttale, artikulere6) berøre med tungen, slikke7) ( tømrerfag) skjære fjær (i bord) -
3 tunge
I -a (-en), -er1) язык (орган)tungen er belagt — мед. язык обложен
2) уст. язык (как средство общения)en svikefull tunge — лживый язык; неискренние слова
på folkets tunge — в народной памяти, в устной традиции
4) мыс, коса5) язычок, клинышек (ремешка и т. п.)6) остриё (меча, копья)7) косорот, морской язык (рыба)holde tungen rett i munnen — сохранять хладнокровие (самообладание), говорить спокойно
være tungen på vektskålen — быть решающим фактором, перевешивать на чашке весов
II -et, -ettunge seg:
в) разветвляться, делиться на рукава (о фиордах) -
4 tunge
одиночныйязык* * *[tånə] sb. -n, -r, -rneязы(чо)кdrengen rækker tunge ad sin legekammerat мальчишка показывает язык своему товарищу (по играм)hun har en skarp tunge у неё остренький язычок/хорошо подвешенhan løb med tungen ud af halsen он бежал, высунув языкonde tunger hævder, at han har stjålet pengene - злые языки утверждают, что он украл деньгиhendes ord blev tungen på vægtskålen - её слова сыграли решающую роль/перевесили чашу весовdu skal vare din tunge! - попридержи язык! -
5 click
klik 1. noun(a short, sharp sound, like that of a light-switch being turned on: the click of the camera.) klikk, smekk2. verb(to (cause to) make such a sound: The soldier clicked his heels together; The gate clicked.) klikke, knipse, smekke (med tungen), slå (hælene sammen)Isubst. \/klɪk\/1) klikk, smekk, smell, knepp2) ( språkvitenskap) klikk, klikkelyd3) ( teknikk) sperrehakeIIverb \/klɪk\/1) klapre, klikke, smelle, klapre med, klikke med2) ( hverdagslig) gjøre suksess, ha hell med seg, lykkes, slå an3) ( hverdagslig) virke som det skal, klaffe4) ( hverdagslig) si klikk5) ( skomakerfag) stanse utclick glasses klinke, skåleclick into place ( også overført) falle på plassclick one's fingers knipse (med fingrene)click one's heels slå hælene sammenclick one's tongue smekke med tungenclick with passe\/stemme med ( også slang) få følge medslå an hos, gjøre suksess hos -
6 smække
bang, clang, rap, slam, smack, spank, swat, whack* * *vb( om svag lyd) click, snap,( om stærkere lyd) bang, slam;( ramme med slag) smack, slap ( fx a child),( give endefuld) spank, give a spanking;( flue) swat;( anbringe med en hurtig bevægelse) clap ( fx clap one's hat on);(anbringe med et smæk el. bump) slap (el. plank) (down) ( fx she slapped(el. planked) the plate (down) on the table);(se også lussing);[ med præp & adv:][ smække en bog i] shut a book with a snap, snap a book shut;[ smække en dør i] swing a door to,( voldsomt) slam a door (shut);( så at låsen fanger) latch a door;[ døren smækkede i] the door swung to (, slammed shut),( mindre voldsomt) the door clicked shut,( med et brag) the door closed with a bang;[ låget smækkede i] the lid snapped shut;(se også I. fælde);[ smække ham i enden] smack his bottom;[ smække en inde] lock somebody in;[ smække med døren] slam the door;[ smække med tungen] click one's tongue;[ smække døren op] throw (, voldsomt: fling) the door open;(dvs bygge hurtigt) run (el. knock) up a house;[ smække en plakat op] stick (up) a bill;[ smække sædet op] tip up the seat;[ smække én over fingrene] rap somebody on (el. over) the knuckles, give somebody a rap on the knuckles;[ smække hælene sammen] click one's heels;[ smække kæberne sammen] snap one's teeth together;[ smække en ude] lock somebody out;[ med sig:][ smække sig inde] lock oneself in;[ smække sig ned i en stol] flop down in a chair;[ smække sig ude] lock oneself out. -
7 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
8 spille
spille ['sbelə] spielen; schillern;spille bort verspielen;spille med musklerne die Muskeln spielen lassen;spille med tungen Schlange: züngeln;spille op aufspielen;spille sig op sich einspielen;spille (på) klaver (auf dem) Klavier spielen;spille ud ausspielen -
9 cluck
-
10 причмокнуть
vi pf ipfпричмокивать smaske; slå smæld med tungen. -
11 угорелый
adj20как - med tungen ude af halsen; som havde man ild i halen. -
12 цокaть
I viipf.t. klapre, klemteцокaть языком slå smæld med tungen.IIviipf.t. udtale "ц" i st "ч". -
13 smæk
bib, give (someone) a hammering, slap, spank, swat* * *I. (et -)( lyd) snap, click,( stærkere) slam, bang;( slag) smack, slap;[ få smæk] get a spanking, be spanked;[ give smæk] give a spanking, spank;[ smæk med tungen] click of the tongue;(se også flue).II. (en -ke)( hagesmæk; smæk på overall) bib;( bagsmæk) tailboard. -
14 slicka i sig
verbum1. slikke, spise noget med tungenT. spiste en stor chokolodeis
2. nyde nogetHon labbede i sig al den ros hun fik, solede sig i den
-
15 smacka
verbum1. smække med tungen, smaske2. smække (op), klistre (op) (hverdagssprog/slang) -
16 frikativa
substantiv1. frikativ, hæmmelyd, konsonant der udtales ved at man med tungen/læberne danner en snæver åbning i mundhulen så der opstår en (svag) gnidestøj når luften strømmer igennem (fx f, s) (grammatik, sproglige kategorier, ordbøger, om sproget m.m.)Svenskans frikativor är bl.a. f, v og s
Frikativer i svensk er bl.a. f, v og s -
17 slicka i sig
verbum1. slikke, spise noget med tungenT. spiste en stor chokolodeis2. nyde nogetHon labbede i sig al den ros hun fik, solede sig i den -
18 smacka
verbum1. smække med tungen, smaske2. smække (op), klistre (op) (hverdagssprog/slang) -
19 spirant
substantiv1. frikativ, hæmmelyd, konsonant der udtales ved at man med tungen/læberne danner en snæver åbning i mundhulen så der opstår en (svag) gnidestøj når luften strømmer igennem (fx f, s) (grammatik, sproglige kategorier, ordbøger, om sproget m.m.) -
20 Zungenschlag
ein falscher Zungenschlag fig mislyd
См. также в других словарях:
Clicklyde — Lyde som frembringes ved at slå klik med tungen eller som en slags sugelyd. Findes f.eks. på zulu og bantusprog. Syn. Avulsiver, smækkelyde … Danske encyklopædi
Supradental — Overtandlyd. Udtalt med tungen mod gummeranden … Danske encyklopædi
palatal — I pa|la|tal 1. pa|la|tal sb., en, er, erne (LINGVISTIK fortungelyd) II pa|la|tal 2. pa|la|tal adj., t, e (OM SPROGLYD som bliver udtalt med tungen hævet mod den forreste del af ganen) … Dansk ordbog
slik — I slik 1. slik sb., ken (finkornet aflejring i tidevandsområde) II slik 2. slik sb. (fk.); for en slik (meget billigt) III slik 3. slik sb., ket, slik, kene (bevægelse med tungen hen over noget) IV slik 4. slik sb., ket (søde sager), i sms. slik … Dansk ordbog
smæld — sb., et, smæld, ene; slå smæld med tungen … Dansk ordbog
Zunge — 1. An der Zunge des Bewerbes hüpft der Name des Geliebten. 2. An der Zunge erkennt man den Kopf (Menschen). 3. Auf der Zunge Honig, unter der Zunge Essig. 4. Auf eine wunde Zunge muss man keinen Pfeffer streuen. 5. Beherzte Zunge, blödes Herz.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Narr — (s. ⇨ Geck). 1. A Narr hot a schöne Welt. (Jüd. deutsch. Warschau.) Dem Dummen erscheint die Welt um so schöner, als er von manchen ihrer Uebel und Leiden nicht berührt wird. 2. A Narr hot lieb Süss. (Jüd. deutsch. Warschau.) Diese auch in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wort — 1. A guids Woat pfint a guids Oat. (Steiermark.) – Firmenich, II, 767, 73. 2. A güt Wort bringt a güte Äntver (Antwort). (Warschau. Jüd. deutsch.) Freundliches Entgegenkommen gewinnt die Herzen. 3. Allen Worten ist nicht zu glauben. – Henisch,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
ПСИТТАКОЗ — ПСИТТАКОЗ, psittacosis (от греч. psittacos попугай), «попугаева б нь», острая инфекционная б нь, передаваемая человеку попугаями и проявляющаяся в форме эпидемических вспышек среди лиц, находившихся в контакте с больными попугаями. Э… … Большая медицинская энциклопедия